Islendingene vil betale krisegjelda
Islandsk politiker mener utenlandske medier misforstår.

(Dagbladet): Islands president Olafur Ragnar Grimsson nektet tirsdag å signere avtelen om nye betingelser for å tilbakebetale pengene som gikk tapt etter kollapsen i nettbanken Icesave, og ber nå folket bestemme.

Fordi at meningsmålinger på øya har vist at et flertall av islendingene er i mot avtalen, meldte norske medier tirsdag formiddag at Island «nekter å betale krisegjeld». Dette vakte oppsikt på Island, for det er ikke helt sant.

Vil ha bedre avtale
- Det islandske folket sier ikke at de nekter å betale, men at man vil ha en bedre avtale, sier Siv Friðleifsdóttir, som er stortingsrepresentant for Framsóknarflokkurinn (Senterpartiet), til Dagbladet.

Hvis folket sier nei til de nye betingelsene, som ble foreslått 30. desember, vil loven som ble fremmet 28. august(og vedtatt av presidenten 2. september) være gjeldende.

- Debatten har dreid seg om hva og hvordan man skal betale. Mange har vært utilfreds med det nye forslaget fra 30. desember, sier Friðleifsdóttir, som er halvt norsk.

Omdiskutert president-makt
Friðleifsdóttir forteller at presidentens avgjørelse har vakt svært stor oppsikt på Island. Ikke bare fordi han nekter å skrive under gjeldsavtalen, men fordi presidentens maktposisjon generelt er omdiskutert.

- Han brukte vetoretten for første gang i 2004, og da gjaldt det en massemedielov. Den gang trakk den daværende regjeringen loven tilbake, og det ble dermed ingen folkeavstemning.

Nå skjer det igjen, og denne gangen kan sannsynligheten være større for at regjeringen ikke trekker lovforslaget tilbake.

Ingen presidenter har tidligere brukt vetoretten, ifølge Friðleifsdóttir.

Usikkerhet om folkeavstemning
- Det er omdiskutert om presidenten skal fortsette å ha denne makten, som det i den islandske grunnloven står at han har. Men det står ingenting om hvordan folkeavstemningen skal gjennomføres.

Da Dagbladet snakket med Friðleifsdóttir sent tirsdag kveld, kunne hun fortelle at det innad i de politiske partiene nå diskuteres hvordan folkeavstemningen skal gjennomføres.

Ifølge henne skal dette avgjøres i Alltinget allerede på førstkommende fredag.

Er klare til å ta ansvar
Det nye lovforslaget inneholdt strengere betingelser for tilbakebetaling av gjelden, etter at det første lovforslaget ble avvist av Storbritannia og Nederland. Friðleifsdóttir sier til Dagbladet at saken er spesiell i forbindelse med ulike EU-direktiv, og mener man bør tenke på utsiden av boksen for å få til en rettferdig avtale.

- Man kan forklare det på en litt enklere måte: Om huset ditt er forsikret og brenner ned, så får du hjelp av forsikringsselskapet. Men hvis alle hus brenner ned samtidig, må andre mekanismer settes i gang.

Hun understreker at islendingene er klare på at de vil ta sin del av ansvaret, men at man er nødt å finne en avtale alle kan leve med.

Selv om hennes parti, som er i opposisjon, stemte nei til lovforslagene fra både fra august og desember, hevder hun at avtalen fra august var mye bedre.
Forstår utlånshjelp
Stortingspolitikeren sier at hun som tidligere statsråd for nordisk samarbeid har forståelse for de nordiske landenes hjelp til Island.

- Vi er veldig takknemlige for at land som Norge har bidratt med lån, men selvfølgelig har vi merket at de nordiske landene har knyttet sine lån til IMF (Det internasjonale valutafondet), sier hun.

At lånene er knyttet til IMF betyr at lånene som er innvilget for å hjelpe Island med å få økonomien på beina igjen ikke vil bli utbetalt dersom avtalen blir avvist, ifølge NTB.
Trenger norsk hjelp
- Har Norge gjort nok?

- Dere har rakt fram en hånd og hjulpet oss. Det er mulig det kommer en situasjon man trenger at Norge eller andre land trår til som forhandler mellom Island og motparten, sier Friðleifsdóttir til Dagbladet.

Det kan være stor sannsynlighet for at denne situasjonen dukker opp, skal vi tro meningsmålingene på Island. Målingene viser at et flertall av innbyggerne på sagaøya er imot avtalen. En firedel av befolkningen undertegnet et opprop til den islandske presidenten om å ikke skrive under på avtalen. President Olafur Ragnar Grimsson skriver i sin kunngjørelse at dette var en av årsakene til hans avgjørelse.

Granskningsrapport
Islendinger flest mener det ikke er dem som bør rammes av tabbene til noen få finansakrobater.

- Jeg vil ikke skjelle ut noen offentlig ennå. Det er satt ned en granskningskommisjon, som i månedskiftet januar/februar kommer med en rapport med resultater for hvorfor økonomien raste sammen. Da finner man ut hvem som bærer ansvaret, sier hun.

Ifølge henne vil resultatet av rapporten være svært avgjørende i det spente oppgjøret på sagaøya.

I tillegg vil påtalemyndighetene straffeforfølge de man mener har gjort noe kriminelt, med god hjelp fra Eva Joly, som har god erfaring med å etterforske korrupsjon og økonomisk kriminalitet.

Turbulent
Det er en turbulent tid innen islandsk politikk for tida, etter at regjeringen falt etter at rasende islendinger demonstrerte i gatene utenfor Alltinget i fjor. I april 2009 var det nytt valg - to år før det egentlig skulle holdes.

Tirsdag ble det kjent at president Olafur Ragnar Grimsson ikke skriver under lovforslaget fra desemebr, og det er klart for en mulig folkeavstemning. I januar/februar kommer granskningsrapporten. Oppå det hele er det kommunevalg i mai, og landet sliter samtidig med økende arbeidsledighet.

JONAS SVERRISSON RASCH